desember 29, 2013

Olsok feirer jeg hvert år. Det er jo først og fremst en religiøs markering av Olav den Helliges dødsdag, men for meg blir det også en markering av sommerens høydepunkt. Alt blomstrer, dagene og nettene er varme, og naturen blir liksom ikke vakrere og tettere av farger og dufter enn akkurat nå. Lykke.

I studio igår avsluttet jeg arbeidet med første bilde av en ny serie. Det er 3 iscenesatte selv portrett. Som oftest er bildene som jeg tar et resultat av smertefulle prosseser i livet. Første skissene som jeg gjør kjennes alltid befriende. Men selve fotograferingen, og spesielt selvportrettene, blir ofte en super sterk repetisjon av alt det negative. Noen ganger klarer jeg ikke se på første rekken av opptak før dager etterpå. Olsok morgen har jeg dradd megselv til maskinen og tvunget blikket på resultatet. Jeg fant ett som funker, men imorgen er det på an igjen med en ny runde. Det blir bra til slutt.

Idag har jeg holdt tradisjonell Olsok fest på Mosterhamn. Det har vært lummert ute i dag, så alle vinduene var åpne i stuen, og vi fikk med oss torden og hissig nedbør i sommerkvelden. Min favorittprest fra Moster var en av gjestene, og ledet alle  i rock around the clock, mens vi danset på stolene. Dette høres ut som en gigantisk klisje, but it is all true. Tro det eller ei. IMG_4018

Continue reading...

desember 29, 2013

Den siste billedserien jeg holder på med, begynner å ta form. To av bildene er ferdige. Forleden var jeg på teateret og fikk låne parykk og kostyme til bilde nr.3. Det er første gang jeg lager en hel serie hvor jeg iscenesetter megselv, og bruker kostymer i prosessen. Mye av tematikk dreier seg om kjønn, identitet og roller og hvordan samfunnet påvirker det enkelte mennesket gjennom en rekke ulike sosialiseringsprosesser. Min billedverden bærer gjerne preg av fremmedgjøring, hvor scenene skildrer figurer i avstand til samfunn og medmennesker. Det er en mer krevende prosess å selv være endel av bildet, enn å kun være den iscenesettende fotografen jeg har vært tidligere. Men det kjennes mye mer riktig ut.

 

 

 

Continue reading...

desember 27, 2013

En mikroskopisk kattepus har funnet veien til mitt hjem og hjerte de siste ukene. Hun ble dumpet foran døren til Stord Dyreklinikk sammen med sin kattemor og 3 andre pusesøsken i sommer. Jeg har vært så heldig å få lov å ta vare på en av dem. Hun fikk navnet Lucy.

Lucy er supersøt. Hun er fryktelig glad og nysjerrig og finner glede i absolutt alt. Alt skal utforskes. Alle skal snuses på og alle skal få kos og klem av henne. Hun har levd 10 uker på denne jorden og er mer glad og takknemlig for alt som finnes her omkring, enn noen annet menneske eller dyr jeg har hatt gleden av  å møte noensinne. Og jeg smiler hver gang jeg ser henne, og blir glad helt inn i hjertet.

Jeg har brydd meg om dyr litt mer enn gjennomsnittlig en stund, og er ofte overrasket over hvor mange negative kommentarer jeg får fra mine omgivelser, om det faktum at jeg tar vare på dyr. Folk har en tendens til å hisse seg opp og bli ill-sinte, og vil gjerne ta innersvingen på meg i diskusjoner om dyrevern. Jeg har ofte lurt på hvorfor. Jeg har en flott venninde som heter Maren. Hun sa til meg så ofte, da en ny katt fant sin vei inn i hjemmet mitt: «Så godt at noen bryr seg om dyrene.» For en nydelig kommentar å komme med! Maren er et vidunderlig menneske, som alltid klarer å se det positive i ting. Hurra!

Der er mange mennesker som arbeider for dyrenes vel i Norge idag. Jeg bestemte meg tidlig for å gi det jeg kan av penger utelukkende til dyrevernsarbeid,  og sprer ordet til så mange som jeg kan. De fortjener hvert øre de kan få. Dyrebeskyttelsen, Noah og Dyrevernalliansen er alle foreninger stappfull av de flinkeste folk som arbeider kontinuerlig for å sette dyrenes verd på agenda. Igjen; hurra for dem!

Lucy løper nå over tastaturet og vil åpenbart ha et ord med i laget. Se hvor fin hun er på bildet!

IMG_6194

 

Continue reading...

desember 25, 2013

I 1588 havarerer et skip kallt «Santiago» nær land ved Mosterhamn på Bømlo. Skipet er på vei til England og er en del av den spanske armada. Historien om hva som kunne ha skjedd, skriver jeg for tiden, på oppdrag fra Dynamiske Mosterhamn. Vi har valgt å ikke la dette bli et historisk drama, men trekke ut tematikk og la historien spinne rundt de mer tidløse spørsmål en slik begivenhet kan føre med seg. Håper at alt skal være ferdig skrevet, finansiert og presentabelt som manus for scenisk fremførelse, innen våren 2014.

Idag har jeg fått en hyggelig melding fra et Master program i kunstfoto i ved en skole New York. Jeg skal mest sannsyneligvis følge et program med veiledning 1-2 ganger i måneden gjennom 2 semestre, og arbeide mot en utstilling her hjemme, mot slutten av 2014. Det er en så god følelse å få seriøse og fine tilbakmeldinger på bildene mine. Kan leve lenge på det.

Jeg lytter mye til musikk når jeg arbeider med billedprosjekt. Gjennom arbeidet med den siste serien har M83 sin Outro fulgt meg:

I’m the king of my own land.

Facing tempest of dust, I’ll fight until the end.

Creatures of my dreams raise up and dance with me!

Now and forever, I’m your king!

Eminent tekst, og utrolig, utrolig, utrolig kul og vakker musikk. Kunne ikke levd uten bilder, musikk og ord. Men bilder er absolutt mitt førstevalg. Jeg både uttrykker og forstår mye bedre det visuelle språket enn noe annet.

 

Continue reading...

desember 24, 2013

Heftig anbefalt av kunstakademisk über-cool venninde Annette, dro jeg til Oslo for å besøke Astrup Fearnley museets utstilling av Cindy Shermans fotografier: Untitled Horrors. Vettskremt kusine Trine fra hovedstaden ble dratt med og visste ikke hva hun gikk til. Shermans bilder er ofte store formater, tett komponert, direkte i uttrykket og groteske  – og men så utrolig, utrolig vidunderlig bra. Iscenesatt, nakent, brutalt ærlig, og samtidig vakkert. Inspirert til tusen drar jeg tilbake til regnbyen Bergen – eller var det sommer og sol nå?

Continue reading...

desember 22, 2013

Jeg er så utrolig glad for at jeg på mine gamle dager har oppdaget at det gjør godt å jogge. Gurimalla, det har tatt sin tid å forstå dette. Jeg var ikke en drømme elev i gymtimene på Fana Gymnas. Jeg snakket meg opp fra en 3 til 4 i gym dengang da, som var et under i segselv. Men ble alltid valgt sist til volleyball. Gremmelse. For 2 år siden fant jeg plutselig ut at jeg skulle prøve  å jogge en liten tur, for å se om jeg fikk det til. Og se der ja, jeg klarte det jo. Du verden. Jeg har vært for lat i for mange år, tydeligvis. Nå jogger jeg i all slags vær, til alle tider. Siden april har jeg vært ute og jogget nesten hver dag, og nytt hvert sekund. Vel, helst det sekundet idet jeg ser huset, og vet jeg er snart fremme. Føler meg som en vinner hver gang. Hurra!

Det beste med joggeturen er at jeg får med meg alt det fine utendørs. Sommeren blir lengre fordi jeg er med ute, og nyter de grønne bladene, selv om det er regn. Idag har vært en sånn dag. Det regnet, men jeg trosser været og fikk en dødsbra opplevelse, for å si det passelig umodent. Og en bra opplevelse fører med seg overskudd til nye prosjekt.

Jeg har startet på forberedelsene til de to siste bildene i den siste serien min. Jeg er avhengig av kostymer, rekvisitter og spesiell sminke, og er så heldig å få hjelp fra min gode skjønne venn, Kjell Arve, som er inspisient på DNS. Det skal bli så gøy å begynne! Selv om motivene er vonde, så er det en fantastisk givende følelse å arbeide med å uttrykke det på en best mulig måte.

Søndagen er god, dyrene har det bra og solen skinner. God is in his Heaven, and all is right in the World.

Continue reading...

desember 22, 2013

Jeg har vært heldig å få sende bildene mine til en professor i Kunst og Design ved PD i New York de siste månedene. Det har vært veldig utbytterikt, men selvsagt begrenset iforhold til den tid han har, og kan disponere. Jeg har bokstavelig talt slukt de få tingene han har kommentert og lest alt han har anbefalt. Neste uke skal jeg til London en liten tur, fra en dag til neste. Av alle fantatstiske ting er Adam i London en uke, og jeg er invilget audiens og lunsj for å diskutere prosjekt, bilder og planer videre. Veldig nervøs, men veldig glad!! Hurra for at livet kan gå ens vei noenganger!! Med ett blir jeg veldig opptatt med skisser, prosjektplaner og beskrivelser. Dette kan bare bli gøy.

Continue reading...

desember 19, 2013

Sist jeg var i Russland ville jeg gjerne se en ballett. Valget falt på Giselle ved Michailovsky teateret. Da jeg var liten var jeg frelst ballettfan, og drømte om å danse Svanesjøen og trippe lett over scenegulvet i tåspissko og strutteskjørt. Det ble med drømmen og noen år med hektisk dans hos den legendariske Agnes Gjerding. Giselle er en av de mest fremførte ballettforestillinger i Russland, og handler om bygdejenten Giselle og hennes ulykkelige forelskelse i Greven – som ikke er den han sier han er. Greven gir seg ut for å være en fri og tilgjengelig ungkar fra nabobygden, og Giselle tror ham. Sannheten er at Greven er forlovet med en vakker kvinne, og Giselle dør av sorg og sjokk da hun oppdager dette sviket. I andre akt oppsøker han graven hennes og i korte trekk redder hun ham både fra døden, og tilgir ham. Giselle var en romantikkens heltinne, uten tvil. Oppsetningen på Michailovsky teateret var veldig tradisjonell. Kostymene var som hentet ut av «Tre nøtter til Askepott». Barna i salen elsket det. Balletten var nydelig fremført og danserne var eksepsjonellt dyktige og grasiøse. Hadde man valgt å dreie fortolkningen bort fra det eventyrlige og romantiske, til det mer groteske, hadde Giselle blitt både farlig og interessant. Det har sikkert vært gjort flere ganger i verdens balletthistorie, uten at jeg har vært så heldig å få det med meg. Men som fotograf ble jeg så inspirert av tematikk at jeg har dedikert mitt neste fotoprosjekt til historien om Giselle. Jeg ser en tidløshet i historien som jeg gleder meg til å fortolke gjennom bilder.

Idag har jeg gjort ferdig fotoserien som jeg har holdt på med siden august. Det har vært utrolig gøy, men også fryktelig slitsomt. Jeg er glad jeg er ferdig. Jeg fikk låne kostymer, rekvisitt og parykk fra teateret, og er så takknemlig for den generøsitet jeg er blitt vist. Å vandre i korridorene på DNS og møte store kunstnere på hver avdeling man besøker, er rett og slett et eventyr. Fantastiske kreative mennesker med store fagkunnskaper og enorm dedikasjon overalt, som tar leken og spillet helt på alvor. Gudskjelov. For meg er det å  gå i teater, opera eller ballett noe av det gøyeste og fineste jeg kan gjøre når jeg er på reise og her hjemme. Jeg sitter nesten alltid igjen med tanker, bilder og et genuint personlig og faglig utbytte som gir meg noe videre på ferden.

Ifølge Kunstneraksjonen 2013 – som foregår idag – skulle man visstnok dekke til kunstverk og ikke benytte seg av kunst eller kultur idag. Jeg ser ikke helt meningen med aksjonen. Så derfor gjorde jeg det motsatte. IMG_7398Bildet er fra fotograferingen idag, og det er herved ikke tildekket.

Continue reading...

desember 16, 2013

En onsdag er over og sesongens første midt-i-uken middag er avsluttet. Denne gangen dekket på et helt nytt spisebord! Jeg har lenge hatt plassmangel for middagsbesøk, og provisoriske løsninger med ujevne flater forsøkt gjemt under hvite duker krevde jakt etter et noenlunde rimelig spisebord med stil. Jeg fant det i en glimrende design butikk i Bergen som heter TIT Art & Design, og fikk anbefalt Hay, et dansk merke som lager stilfulle møbler i grei prisklasse. Bordet heter Copenhagen. Beina er i heltre eik, og bordplaten i er dus, grå laminat. Det  er både vakkert og funksjonelt.

Idag var menyen Hageliens fiskeboller i hvitvinsaus med gulrøtter og poteter, og bringebær gele med vanliljesaus til dessert. Jeg vokste opp med en mormor som var både flink å lage mat, og som fikk alt til å se så delikat ut på tallerkenen. Om det så var fingerfisk med kritthvite poteter og irrgrønn salat, eller kjøttkaker i brun saus. Det er estetikk i et vakkert dekket bord, og nytelse i det øyet ser. Nå er ikke fiskeboller i hvit saus det vakreste i verden, men vi kom unna det likevel. Det både smakte og så riktig deilig ut!

IMG_6736

 

Continue reading...

desember 12, 2013

Høsten er på sitt vakreste i dag. Solen skinner fra en knallblå himmel. Trærne har anlagt de kledeligste varme farger. Dette har alltid vært min favoritt årstid. Jeg tror jeg forbinner den med at noe nytt starter idet man kommer ut av en varm, fin sommersesong. Jeg føler meg alltid mye sterkere og lettere til sinns når september er her, enn når våren kommer. I mars kjennes det som om kroppen ikke helt er tint etter en lang vinter, og vårlyset er kaldt og avslørende. Høsten er varm og lun, og sommeren har gitt ekstra alt vi trenger av energi slik at vi er klar til dyst.

Det var en fin høstdag også for 5 år siden idag, da min elskede pappa døde så plutselig. Jeg var med han da det skjedde. Det har jeg vært takknemlig for i etterkant. Min far og jeg var gode venner. Vi reiste på turer sammen, og kunne preike om alt mellom himmel og jord. Han var også en god mentor, og forblir den dyktigste fotografen jeg har kjent i mitt liv. Men det som lå hans hjertet nærmest var filmen. Å fortelle en historie i bilder, var hans kunst. Jeg kan sitte og se på filmene hans idag og kjenne gleden over alt som stemmer. Rytmen, tempoet, flyten i bilder og dramaturgi. Min far var så flink, og så lidenskapelig opptatt av det han jobbet med. Han elsket eventyr og historier. Noe av første han lærte meg var ikke bare hvor viktig det var å aktivt lytte til ens fantasi og drømmer, men også hvor viktig det var å kunne realisere disse. Ingen hadde fortalt meg sånne ting før. Fantasi og drømmer hadde vært eventyr og lek, og bare det. Min far levde aktivt etter malen å ikke bare drømme og «preike», men også sette ideene ut i livet. Dette har betydd all verden for livet mitt i voksen alder.

Jeg har min far med meg i tanker og handlinger hver dag. Det er en stor glede! Han skal ikke minnes med sorg og tristhet, men med all den livsglede og optimisme han sto for. Vinje sier det så vakkert i sitt dikt:

Du leikar kringom meg der eg vankar.
Eg høyrer deg når mitt hjarta bankar.
Du støtt fylgjer meg på ferdi mi,
som skuggen gjeng etter soli si.

IMG_6672

 

Continue reading...