desember 22, 2013

Jeg er så utrolig glad for at jeg på mine gamle dager har oppdaget at det gjør godt å jogge. Gurimalla, det har tatt sin tid å forstå dette. Jeg var ikke en drømme elev i gymtimene på Fana Gymnas. Jeg snakket meg opp fra en 3 til 4 i gym dengang da, som var et under i segselv. Men ble alltid valgt sist til volleyball. Gremmelse. For 2 år siden fant jeg plutselig ut at jeg skulle prøve  å jogge en liten tur, for å se om jeg fikk det til. Og se der ja, jeg klarte det jo. Du verden. Jeg har vært for lat i for mange år, tydeligvis. Nå jogger jeg i all slags vær, til alle tider. Siden april har jeg vært ute og jogget nesten hver dag, og nytt hvert sekund. Vel, helst det sekundet idet jeg ser huset, og vet jeg er snart fremme. Føler meg som en vinner hver gang. Hurra!

Det beste med joggeturen er at jeg får med meg alt det fine utendørs. Sommeren blir lengre fordi jeg er med ute, og nyter de grønne bladene, selv om det er regn. Idag har vært en sånn dag. Det regnet, men jeg trosser været og fikk en dødsbra opplevelse, for å si det passelig umodent. Og en bra opplevelse fører med seg overskudd til nye prosjekt.

Jeg har startet på forberedelsene til de to siste bildene i den siste serien min. Jeg er avhengig av kostymer, rekvisitter og spesiell sminke, og er så heldig å få hjelp fra min gode skjønne venn, Kjell Arve, som er inspisient på DNS. Det skal bli så gøy å begynne! Selv om motivene er vonde, så er det en fantastisk givende følelse å arbeide med å uttrykke det på en best mulig måte.

Søndagen er god, dyrene har det bra og solen skinner. God is in his Heaven, and all is right in the World.

Continue reading...

desember 22, 2013

Jeg har vært heldig å få sende bildene mine til en professor i Kunst og Design ved PD i New York de siste månedene. Det har vært veldig utbytterikt, men selvsagt begrenset iforhold til den tid han har, og kan disponere. Jeg har bokstavelig talt slukt de få tingene han har kommentert og lest alt han har anbefalt. Neste uke skal jeg til London en liten tur, fra en dag til neste. Av alle fantatstiske ting er Adam i London en uke, og jeg er invilget audiens og lunsj for å diskutere prosjekt, bilder og planer videre. Veldig nervøs, men veldig glad!! Hurra for at livet kan gå ens vei noenganger!! Med ett blir jeg veldig opptatt med skisser, prosjektplaner og beskrivelser. Dette kan bare bli gøy.

Continue reading...

desember 19, 2013

Sist jeg var i Russland ville jeg gjerne se en ballett. Valget falt på Giselle ved Michailovsky teateret. Da jeg var liten var jeg frelst ballettfan, og drømte om å danse Svanesjøen og trippe lett over scenegulvet i tåspissko og strutteskjørt. Det ble med drømmen og noen år med hektisk dans hos den legendariske Agnes Gjerding. Giselle er en av de mest fremførte ballettforestillinger i Russland, og handler om bygdejenten Giselle og hennes ulykkelige forelskelse i Greven – som ikke er den han sier han er. Greven gir seg ut for å være en fri og tilgjengelig ungkar fra nabobygden, og Giselle tror ham. Sannheten er at Greven er forlovet med en vakker kvinne, og Giselle dør av sorg og sjokk da hun oppdager dette sviket. I andre akt oppsøker han graven hennes og i korte trekk redder hun ham både fra døden, og tilgir ham. Giselle var en romantikkens heltinne, uten tvil. Oppsetningen på Michailovsky teateret var veldig tradisjonell. Kostymene var som hentet ut av «Tre nøtter til Askepott». Barna i salen elsket det. Balletten var nydelig fremført og danserne var eksepsjonellt dyktige og grasiøse. Hadde man valgt å dreie fortolkningen bort fra det eventyrlige og romantiske, til det mer groteske, hadde Giselle blitt både farlig og interessant. Det har sikkert vært gjort flere ganger i verdens balletthistorie, uten at jeg har vært så heldig å få det med meg. Men som fotograf ble jeg så inspirert av tematikk at jeg har dedikert mitt neste fotoprosjekt til historien om Giselle. Jeg ser en tidløshet i historien som jeg gleder meg til å fortolke gjennom bilder.

Idag har jeg gjort ferdig fotoserien som jeg har holdt på med siden august. Det har vært utrolig gøy, men også fryktelig slitsomt. Jeg er glad jeg er ferdig. Jeg fikk låne kostymer, rekvisitt og parykk fra teateret, og er så takknemlig for den generøsitet jeg er blitt vist. Å vandre i korridorene på DNS og møte store kunstnere på hver avdeling man besøker, er rett og slett et eventyr. Fantastiske kreative mennesker med store fagkunnskaper og enorm dedikasjon overalt, som tar leken og spillet helt på alvor. Gudskjelov. For meg er det å  gå i teater, opera eller ballett noe av det gøyeste og fineste jeg kan gjøre når jeg er på reise og her hjemme. Jeg sitter nesten alltid igjen med tanker, bilder og et genuint personlig og faglig utbytte som gir meg noe videre på ferden.

Ifølge Kunstneraksjonen 2013 – som foregår idag – skulle man visstnok dekke til kunstverk og ikke benytte seg av kunst eller kultur idag. Jeg ser ikke helt meningen med aksjonen. Så derfor gjorde jeg det motsatte. IMG_7398Bildet er fra fotograferingen idag, og det er herved ikke tildekket.

Continue reading...

desember 16, 2013

En onsdag er over og sesongens første midt-i-uken middag er avsluttet. Denne gangen dekket på et helt nytt spisebord! Jeg har lenge hatt plassmangel for middagsbesøk, og provisoriske løsninger med ujevne flater forsøkt gjemt under hvite duker krevde jakt etter et noenlunde rimelig spisebord med stil. Jeg fant det i en glimrende design butikk i Bergen som heter TIT Art & Design, og fikk anbefalt Hay, et dansk merke som lager stilfulle møbler i grei prisklasse. Bordet heter Copenhagen. Beina er i heltre eik, og bordplaten i er dus, grå laminat. Det  er både vakkert og funksjonelt.

Idag var menyen Hageliens fiskeboller i hvitvinsaus med gulrøtter og poteter, og bringebær gele med vanliljesaus til dessert. Jeg vokste opp med en mormor som var både flink å lage mat, og som fikk alt til å se så delikat ut på tallerkenen. Om det så var fingerfisk med kritthvite poteter og irrgrønn salat, eller kjøttkaker i brun saus. Det er estetikk i et vakkert dekket bord, og nytelse i det øyet ser. Nå er ikke fiskeboller i hvit saus det vakreste i verden, men vi kom unna det likevel. Det både smakte og så riktig deilig ut!

IMG_6736

 

Continue reading...

desember 12, 2013

Høsten er på sitt vakreste i dag. Solen skinner fra en knallblå himmel. Trærne har anlagt de kledeligste varme farger. Dette har alltid vært min favoritt årstid. Jeg tror jeg forbinner den med at noe nytt starter idet man kommer ut av en varm, fin sommersesong. Jeg føler meg alltid mye sterkere og lettere til sinns når september er her, enn når våren kommer. I mars kjennes det som om kroppen ikke helt er tint etter en lang vinter, og vårlyset er kaldt og avslørende. Høsten er varm og lun, og sommeren har gitt ekstra alt vi trenger av energi slik at vi er klar til dyst.

Det var en fin høstdag også for 5 år siden idag, da min elskede pappa døde så plutselig. Jeg var med han da det skjedde. Det har jeg vært takknemlig for i etterkant. Min far og jeg var gode venner. Vi reiste på turer sammen, og kunne preike om alt mellom himmel og jord. Han var også en god mentor, og forblir den dyktigste fotografen jeg har kjent i mitt liv. Men det som lå hans hjertet nærmest var filmen. Å fortelle en historie i bilder, var hans kunst. Jeg kan sitte og se på filmene hans idag og kjenne gleden over alt som stemmer. Rytmen, tempoet, flyten i bilder og dramaturgi. Min far var så flink, og så lidenskapelig opptatt av det han jobbet med. Han elsket eventyr og historier. Noe av første han lærte meg var ikke bare hvor viktig det var å aktivt lytte til ens fantasi og drømmer, men også hvor viktig det var å kunne realisere disse. Ingen hadde fortalt meg sånne ting før. Fantasi og drømmer hadde vært eventyr og lek, og bare det. Min far levde aktivt etter malen å ikke bare drømme og «preike», men også sette ideene ut i livet. Dette har betydd all verden for livet mitt i voksen alder.

Jeg har min far med meg i tanker og handlinger hver dag. Det er en stor glede! Han skal ikke minnes med sorg og tristhet, men med all den livsglede og optimisme han sto for. Vinje sier det så vakkert i sitt dikt:

Du leikar kringom meg der eg vankar.
Eg høyrer deg når mitt hjarta bankar.
Du støtt fylgjer meg på ferdi mi,
som skuggen gjeng etter soli si.

IMG_6672

 

Continue reading...

desember 10, 2013

Igår var jeg så heldig å bli invitert med på konsert med Harmonien i Grieghallen. På programmet sto blant annet Leonard Bernsteins The Age of Anxiety, basert på W.H. Audens dikt. Både tekst og symfoni var ukjent for meg. Først holdt dirigent Andrew Litton et utrolig spennende og engasjert innlegg om bakgrunnen for Bernstein fascinasjon for Audens dramatiske dikt. Deretter førte han og pianist William Wolfram oss gjennom en forrykende konsert som var både intens, vakker og dramatisk. Bernstein lar de mange ulike instrumentene male de sceniske skildringene til Auden episodisk i musikken. Da jeg satt der, bergtatt av orkester, dirigent og en karismatisk pianist, tenkte jeg hvor utrolig heldig vi er som kan dra noen minutter med bil eller buss og oppleve så store musikalske begivenheter i Bergen. Hurra for Harmonien, og hurra for Grieghallen!

I etterkant av konserten ble jeg invitert til festivitas med gode venner. En ellers kjedelig onsdag ble fyllt av store musikalske inntrykk og perfekt avrundet med nydelig mat, drikke og god prat.  Man kan ikke få det bedre.

 

Continue reading...

desember 3, 2013

Jeg har fått henvendelser fra noen som har sett bildene presentert på sidene her, og tenkte jeg skulle besvare de i bloggen min.

Mange av spørsmålene dreier seg om  virkemidler og budskap. Noen reagerer på bruk av nakenhet.

Nakenhet i bilder er i vår medieverden ofte forbundet med erotikk og pornografi. Kanske så mye at man har glemt at nakenhet også kan være et bilde på en menneskelig sårhet hvor alle effekter og forsøk på å personlig forstillelse er skrellet vekk.

I tillegg bruker jeg i noen av bildene mine virkemidler som kan vekke assosiasjoner fra pornografiens verden (2013). Dette handler om at tematikken i bildene mine fokuserer på fremmedgjøring og seksualitet. I dagens samfunn er elementer fra pornografi og erotikk nesten dagligdags. For 7-8 år siden tillot motebildet at små barn gikk rundt med t-skjorter med tekstmotiv: «Pornstar».  Til dagen blir barn og ungdom servert nakenhet i musikkvideoer og motebilder med sterke virkelmidler fra pornoverden uten at noen reagerer det spor. I det øyeblikket nakenhet og seksualitet blir servert gjennom kunstens verden, føler vi oss ofte støtt, og mange mennesker reagerer med tildels sinne og avsky.

Det er et tankekors at vi reagerer når nakenhet og seksualitet brukes som virkemiddel i kunsten. Ikke minst fordi vi får de samme virkemidlene servert til dagen gjennom internet, TV, reklame og media. Jeg avslutter med et sitat fra den eminente Oscar Wilde : «Life imitates art far more than art imitates Life».

Continue reading...